De siste morningene har jeg våknet av en unge utefor huset, som griner og skriker og høres ut som en syk katt. Eller kanskje mer gris. Stakkars gutt. Athanas (som logisk nok forstår Kiswahili) fortalte meg at gutten skriker om at han ikke vil på skolen. "Nei, jeg vil være hjemme i dag, så kan jeg gå i mooooooorgen!!". Jeg har aldri hørt noen ville så lite på skolen. Han har liksom hele familien (tanter og onkler) med til å følge han på skolen. Høres ut som han tvangsinnlegges. Nå er klokken halv fire og jeg hørte en gutt gråte utenfor igjen, håper det ikke er han på vei hjem igjen...
I kveld har vi vært å spist chinese igjen. Mums! Tanzanianere er vist A-mennesker, mens inderene som det kryr av her er B-mennesker. Så det krydde av de i Dar es Salaam i kveld. Athanas kjørte inn til sentrum, og trafikken her er bare woæ. Jeg som til og med er redd for å kjøre hjemme, må bare prøve å late som ingenting her. Det er som et dataspill, der (mørke) folk går langs de mørke veiene og løper plutselig over veien. Ser liksom for meg litt sånn bare hopper ut foran bilen med vilje som i en dataspill-verden. Så kommer det opp sånne gule tall med poeng og sånn. Men tilbake til virkelig. De pleier å bruke uttrykket "if God wishes" her. Men akkurat det trafikk-greiene føler jeg er litt for stort til å legge i hans hender.
I dag var jeg kjempetrøtt på barnehjemmet. Og da kan det bli sltisomt med unger som vil ha oppmerksomhet hele tiden, men de er jo så søte! Føler meg litt teit når jeg klager over at jeg er trøtt, som bare er der fra ca åtte til fem. Mens daddaene som jobber der er der fra seks til seks. Seks dager i uken... De eldste ungene som er på barnehjemmet viste oss en dans og noen greier de hadde øvd inn i dag. De skal vist opptre på ettellerannet som vi ikke helt skjønte hva var. Men iallefall, de var så flinke! Herregud de små der har rytme! Er skikkelig imponerende.
Nå er det på tide å legge seg igjen, reiser til Zanzibar i morgen tidlig! Vekkerklokken er stilt på 05.45. Reiser med Anveig men hun skal bare være der i helgen. Jeg skal bare ta det som det kommer og se hvor lenge jeg vil bli. Deilig følelse, men er spent på å reise alene! Stay tuned!
Maria
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar