I luftrommet over Afrika.

(Tittel dedikert til Line) 2 oktober

Sitter på flyet nå og ser på verdenskartet foran meg. Afrika og Tanzania nærmer seg ettersom det lille hvite flyet på skjermen beveger seg, på en hakkete måte, lengre og lengre sør. Samtidig blir jeg lett underholdt av en som sitter ved siden av meg og ler høyt av filmen han ser på. Vi er rett over Middelhavet, nærmere bestemt 10 668 meter over Middelhavet. Det var verdens beste følese i dag da flyet kjørte i nærmere 300km i timen rett før det forlot norsk grunn. Kjennes farlig bra. På skjermen står det remaining time ca 5 timer og 15 min. Da skal vi lande ved Kilimanjaro, det store fjellet i Tanzania, for å hente folk fra safari før vi flyr videre til Dar es Salaam. Så jeg har god tid til å kose meg med en bok og Mr Ipod.

Det var ganske tidlig å stå opp i dag, men no complains, jeg skal til Afrika! Møtte Anveig på flyplassen i Bergen klokken fem. Begge bare kjempeklar for å dra! Vi var en liten tur innom Amsterdam, byen med kloggene, tulipanene og ja, litt av hvert annet. Vi luktet oss nesten til Starbucks og satt å pratet om Tanzania. Jeg har som kjent mange spørsmål og lurer på det meste. Men det passer perfekt for Anveig er veldig flink til å fortelle og forklare! Barnehjemmet som vi skal jobbe på har tilsammen nærmere seksti unger fra bare uker gamle og opp til atten år (men de eldste er borte på skole). Det er også en avdelig for funksjonshemmede, og en for gamle mennesker. Jeg har sett masse fine bilder av "ungene til Anveig" og de er så utrolig fin! Små sjokoladeunger som jeg bare har lyst å kose med. Prøver å forberede meg til mange forskjellige inntrykk og opplevelser. Barnehjemmet er styrt av nonner og såkalte "daddaer", som jeg kommer til å bli kalt! Har med meg litt klær (Anveig har en hel haug), godeterier og tegnesaker til ungene!

Vi kommer sent til Tanzania i kveld, allerede én time forsinket, men det er like greit at jeg venner meg til forholdet de har til tid der nede. Det skal vist være veldig avslappet! Greit for meg, som alltid løper til bussen. Vi skal, iallefall for en stund, bo hos en venn av Anveig. Så jeg kommer rett inn i de lokale forholdene. Som for eksempel hullet i gulvet, do heter det. Og dusj i bøtte. Men jeg får lov å dra å bo på hotel innimellom, om jeg føler for det. Jeg skal vist nok bli vant til å snakke om bajs og sånt.

Nå har snuten på det lille hvite flyet på skjermen akkurat kommet borti Afrika.


Maria