Fredag. Nei lørdag!

10 oktober

Hjemme vet man liksom automatisk hvilken dag det er. Men her går alt i ett. Så jeg gikk hele forrige uke en dag bak hele tiden. Sitter på internett-shappen i nabolaget. Eller, det er iallefall et rom, med dataer og internett. Føler jeg bare sitter i en gammel kjeller, og jeg begynner å legge merke til alle detaljer rundt meg for det går så treigt... Afrikaneren foran meg sitter å synger til Marc Anthony og sånn og han kan ikke teksten. Men det gjør jo ingeting, tenker sikkert han... Generelt mye nittitallsmusikk i Tanzania. I dag er det andre lørdag på kontinentet vi alle opprinnelig kommer fra, og alt kjennes bra! I morgen tar vi sikkert litt fri fra barnehjemmet. Da blir det litt omvisning rundt Dar es Salaam med Anveig og Athanas. Om noen dager drar meg og Anveig til Zanzibar og jeg gleder meg!! Zanzibar!

Forrige dagen var det en rar fyr som spurte om Anveig var mammen min. Det hadde vært koselig det, Anveig er sikkert verdens beste mamma, men nei. Og vi spurte hvor gammel han trodde jeg var.. "I think.... Fifteen!" Oi! Den var ny. Men her ser de fleste gammel ut så trøster meg litt med den. Selv om daddaene på barnehjemmet og trodde jeg var mye yngre enn tjue. Anveig er forresten verdens beste å reise med. Når vi går i gatene er det som regel hun som svarer når alle roper etter oss, men jeg begynner å skjønne litt hva jeg skal svare. Kiswahilien kommer sakte men sikkert. Alle ungene roper dadda og mamboo, som betyr søster og hei. Så kommer de løpende for å gi en high five. Til de eldre er det vi som sier shikamo, det er liksom en høflig hilsen til de. Mange roper hviting etter oss, men tror ikke det er noe rasistisk over det. Tror egentlig ikke det tenker så mye på sånt her, virker iallefall ikke sånn. Det er bare vesten som overdramatiserer det der greiene der.

I dag gav Oswaldi meg slengkyss. Det har han lært nå. Og han kaller meg bare Mia for når han skal si Maria kommer det bare Mbia, Mbia! Og de er jo feil. Han er så søt med den store magen sin og det litt store hodet. Så skal han alltid ordne opp, og hjelpe de andre. Jeg må inrømme at jeg favoriserer litt. Koser meg masse på barnehjemmet! I dag satt jeg i en stor seng med fem watotoer (unger) i som jeg skulle gi ostepopp. Haha, det ble veldig morsomt. De ble litt hyper, og Pendo fikk ostepopp i den lille afroen sin.

Nå er det tid for litt chai før jeg legger meg til å sove her i varmen.


Usiki Mwema!


Maria