I dag er det onsdag og jeg er tilbake i Dar es Salaam. Det viste seg at å reise aleine ikke var det aller gøyeste. Men jeg kjøpte meg en venn og så gikk det bra.
Vi kom til Stone Town fredagsmorgen og gikk rundt i den koselige byen, som ligger helt sør på øyen, en stund. Anveig skulle besøke en bekejnt der og og jeg ville se litt av øyen. Så litt ut på dagen tok jeg taxi opp til Nungwi som ligger helt nord på. Når vi gikk i rundt i Stone Town ble vi kjent med en lokal fyr som heter Modi. Han snakket en del svensk, turist-triks. Men han var grei og hjalp meg med transport til Nungwi og hotell der oppe. Det er alltid folk vil hjelpe her, så på den måten går det jo greit å reise aleine, men noen ganger kan de bli litt for hjelpsomme. Første kvelden møtte jeg en masai som viste meg rundt og tok meg med for å spise på en lokal restaurant. Det var morsomt, og veldig interessant. Han kunne si hva klokken var ved a se på solen, visste ikke hva snø var, heller ikke Australia og hadde ingen idé om hvordan et verdenskart ser ut. Jeg spurte i vei om alt mulig... Jeg fant fort ut at Nungwi ikke var plassen å være aleine. Jeg sov i en sånn skikkelig romantisk Afrika-seng med myggnett, hvor det er meningen man skal være to. Restauranten på hotellet her Lovers Restaurant. Jeg var omringet av par og grupper og lokale menn som ville ta meg med overalt. Så etter to dager og tre netter dro jeg tilbake på Stone Town. På veien ned traff jeg noen irske gutter som fortale at jeg skulle dratt til plassen litt lengre sør. Det var stedet for backpackere og fester på stranden. Men det visste jo ikke jeg.
Når jeg kom tilbake til Stone Town møtte jeg Modi igjen. Han viste meg rundt overalt og passet på. Det var en kjempekoselig by med smale, smale gater og høye steinbygninger. Og mye historie! Jeg dro på museum og til en kjent kirke (som jeg ikke husker det lange navnet på), og til området som ble brukt som slavemarked på 1800-tallet. Jeg var nede i kjellerene hvor slavene ble holdt fanget før de skulle auksjoneres bort. Det var veldig interresant og overveldende. Jeg lærte at hjertet til Dr Livingstone, briten som hjalp slavene, er begravet under treet i Zambia hvor han døde av malaria, og kroppen i England. Syns det var en morosom fakta. Jeg fikk kjøpt kunst, klær og krydder og dro hjem igjen til Dar es Salaam dagen etterpå.
Liten personlig oppdatering: Jeg har fått eg gigantisk myggstikk mellom tærene og det klør. Er litt sliten og lei av Afrika i dag og jeg savner rommet mitt hjemme. Det er sinnsykt varmt her og selvfølgelig har de skrudd av strømmen igjen. Nå skal jeg lese ferdig boken som jeg har kjøpt her "Me talk Pretty one Day" av David Sedaris. Den er morsom. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal sove framover, for det er flyttet en jente inn på rommet jeg hadde de to første ukene (det var planlagt altså). Den der trafikken plager meg forresten skikkelig. Når jeg sitter i en bil har jeg lyst å bare si sånn som når vi var liten og lekte med dukker: "Bare vent litt, dette er ikke med i leken", og så tok man på bleien mens ungen var oppned.
Det er forresten kommet tre nye babyer på barnehjemmet. Den ene er bare atten dager gammel, bitteliten! Og lett!
Maria
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar