Mumbai kan ved første øyekast virke hektisk, som Delhi. Men etter en stund merker man hvor mye stillere det er, der er renere, mindre lukt, mindre hussel, varme og palmer som sier at du skal slappe av. Og hav! Som man kan se på, ikke bade i. Bare se, ikke røre. Det er en blanding av India og London med store bygninger, europeisk stil fra attenhundretallet. Vi kom hit i går på ettermiddagen etter en lang togtur på ca seksten timer. Etter å ha blitt kjent med et veldig trivelig par fra Canada, gikk vi fire for å spise en ordentlig middag i Mumbai. Til tross for at man nesten ikke spiser kjøtt i India (Mc chicken´s what you get sir), spiste vi en beef burger på en liksom hipp backpacker restaurant downtown. Vi fikk nesten sjokk da vi såg biff på menyen, ettersom vi trodde det var no go i India og var innstilt på å nesten go vegetarian til vi kom til Sri Lanka. En burger som var delt i fire. Mmmm. Og en sånn der stor kran med øl på bordet, peiling på øl. Vi dro rundt og leitet etter en kino. Vi tenke; Mumbai-Bollywood-Bollywoodfilm. Men nei. Eller jo. Men ingen engelsk tekst, så vi er like langt.
I dag har vi sett store deler av byen. Først en tur innom The National Gallery of modern Art. The Gateway of India ved havnen og kaffepause ved Taj Hotel (hvor det forresten var terrorangrep i 2008). Vi ville bare inn og se, for dette er et fancy pancy femstjerners hotell. Og restauranten var helt ok. Neida, den var himmel og vi tenke at vi kan jo ta en kopp kaffe; det kan vel ikke være så dyrt. Vi endte opp med å betale hundre kroner for en mugge kaffe og fikk stjele med oss to grove rundstykker. Rundt oss satt rike indere som hadde gått løs i buffeen. Dessertbordet besto av blant annet en sjokoladefontene og et hestehode av ren sjokolade. Vi drakk kaffe.Den var i alle fall god. Og gikk på do. Etter fiket kjørte vi rundt for å se på Mumbai. Byen er bra og anbefales og reise til. I alle fall om man har penger til å spandere på The Taj Mahal Palace Hotel!
Nå skal vi ta nattoget til Goa og tilbringe to dager på stranden, endelig!
M
lørdag 27. februar 2010
På vei sørover, på vei mot Mumbai
Sitter på toget igjen, det er en stund siden jeg har skrevet, nå har vi lagt bak oss over 4200km med jernbanespor. Om et par timer skal vi være framme i Mumbai, tidligere Bombay, etter over to uker i den nordre delen av India. Delhi-Varanasi-Agra-Jaipur-Jodphur-Jaisalmer-Aimer/Pushkar-Udaipur. Mange stopp og mye tog. Det har gått bedre og bedre meg togreisene, tror vi fikk det verste først med fjorten timer forsinkelse. Denne togturen tar seksten timer men ingen forsinkelser, bare mangel på mat og matlyst. Etter å ha vært syk i noen dager har jeg blitt fed up på indisk mat. Mats og jeg har lange samtaler om grovt brød, gulrøtter og kjøttboller. Ute begynner landskapet å endre seg, både bygningene og palmene forteler om at vi er kommet lengre sør. Det minner meg litt om Tanzania.
Sist jeg skrev var vi på vei mot Jaipur. En helt ok by, typisk indisk med mye mas. Det beste var nok det store fortet vi besøkte og alle ungene vi møtte på vei ned; alle ville ha bilde av seg selv, og bare seg selv. I Jodphur brukte vi tiden på å lete etter anstendig mat, som for tiden er Mc Donlds. Men da vi kom til Jaisalmer begynte ting å endre seg. For det første var vi kommet lang langt ut nordvest i landet, nærmere grensen til Pakistan så alt var ørken. For det andre virket alt annerledes; mer chill, mindre hussel og ordentlig varme. Og kulde for den del. Om kvelden. Vi bodde på et sinnsykt koselig hotell med roof top restaurant hvor vi kunne se det store fortet som symboliserte byen og solnedgangen like ved. Lave bor med puter rundt og god mat. Vi dro på kamelsafari som var idyllisk og såg solnedgangen ute i ørkenen før vi humpet tilbake på kamelryggene. Morsomme dyr. Pushkar er litt blurry for min del, ettersom jeg var dårlig og nesten bare sov. Men Udaipur var en riktig fin liten by. Smale gater med crazy trafikk og plutselig en gedigen elefant som fikk alt til å stoppe opp. Det er vanskelig å forstå hvordan ting fungerer i India, men som oftest gjør det det. Før vi hoppet på toget i går kveld kjøpte vi litt kunst. En fyr som sitter å maler de kuleste bildene av musikkikoner, skuespillere, psykedeliske bilder og en hel del av Salvador Dali. Jeg valgte ut tre perfekte bilder av Bob Marley, Bob Dylan og Johnny Cash-storfornøyd. Jeg tror jeg kommer til å ha en misunnelig søster og pappa når jeg kommer hjem.
Når jeg ser ut nå, ser jeg kun toppen av skurene folk bor i og klær som henger til tørk. En liten unge ser ut til å vente på at buksen hans skal bli tørr. Om jeg ser ut andre vinduet står det perfekte, lyse bygninger med palmer rundt. Jeg tror ikke man finner større kontraster enn i India. Med over en milliard mennesker, og med blant annet mye korrupsjon som ett av problemene, kan det virke håpløst å få orden på ting. Jeg leser en interessant bok om India skrevet av Torbjørn Ferøyvik. Den er skrevet for ti år siden men den forteller mye om hvordan landet er oppbygd, om kulturene, religionene og om forskjellige problemer i samfunnet. Den anbefales!
Vi nærmer oss stadig Mumbai som etter det jeg har hørt skal være mer hektisk en New Delhi. Det er den mest populære byen i India, med blant annet Bollywood hvor man som hvit, tydeligvis kan få en rolle i spillefilmene. Det produserer tusen spillefilmer i året her, og om jeg husker rett har det gjort det siden trettitallet. Nå skal vi spise litt chips til frokost og snart si hei til Bombay.
M
Sist jeg skrev var vi på vei mot Jaipur. En helt ok by, typisk indisk med mye mas. Det beste var nok det store fortet vi besøkte og alle ungene vi møtte på vei ned; alle ville ha bilde av seg selv, og bare seg selv. I Jodphur brukte vi tiden på å lete etter anstendig mat, som for tiden er Mc Donlds. Men da vi kom til Jaisalmer begynte ting å endre seg. For det første var vi kommet lang langt ut nordvest i landet, nærmere grensen til Pakistan så alt var ørken. For det andre virket alt annerledes; mer chill, mindre hussel og ordentlig varme. Og kulde for den del. Om kvelden. Vi bodde på et sinnsykt koselig hotell med roof top restaurant hvor vi kunne se det store fortet som symboliserte byen og solnedgangen like ved. Lave bor med puter rundt og god mat. Vi dro på kamelsafari som var idyllisk og såg solnedgangen ute i ørkenen før vi humpet tilbake på kamelryggene. Morsomme dyr. Pushkar er litt blurry for min del, ettersom jeg var dårlig og nesten bare sov. Men Udaipur var en riktig fin liten by. Smale gater med crazy trafikk og plutselig en gedigen elefant som fikk alt til å stoppe opp. Det er vanskelig å forstå hvordan ting fungerer i India, men som oftest gjør det det. Før vi hoppet på toget i går kveld kjøpte vi litt kunst. En fyr som sitter å maler de kuleste bildene av musikkikoner, skuespillere, psykedeliske bilder og en hel del av Salvador Dali. Jeg valgte ut tre perfekte bilder av Bob Marley, Bob Dylan og Johnny Cash-storfornøyd. Jeg tror jeg kommer til å ha en misunnelig søster og pappa når jeg kommer hjem.
Når jeg ser ut nå, ser jeg kun toppen av skurene folk bor i og klær som henger til tørk. En liten unge ser ut til å vente på at buksen hans skal bli tørr. Om jeg ser ut andre vinduet står det perfekte, lyse bygninger med palmer rundt. Jeg tror ikke man finner større kontraster enn i India. Med over en milliard mennesker, og med blant annet mye korrupsjon som ett av problemene, kan det virke håpløst å få orden på ting. Jeg leser en interessant bok om India skrevet av Torbjørn Ferøyvik. Den er skrevet for ti år siden men den forteller mye om hvordan landet er oppbygd, om kulturene, religionene og om forskjellige problemer i samfunnet. Den anbefales!
Vi nærmer oss stadig Mumbai som etter det jeg har hørt skal være mer hektisk en New Delhi. Det er den mest populære byen i India, med blant annet Bollywood hvor man som hvit, tydeligvis kan få en rolle i spillefilmene. Det produserer tusen spillefilmer i året her, og om jeg husker rett har det gjort det siden trettitallet. Nå skal vi spise litt chips til frokost og snart si hei til Bombay.
M
tirsdag 16. februar 2010
The Taj, traffic and more trains.
”Maria kolla, hur kan de va en ko på plattformen?” Bra spørsmål. Det kryr av kuer i India; midt i hovedveien, langs gaten letende etter mat fra et søppelspann og på perrongen. Kuene er hellige i India og de er overalt. I samme øyeblikk ser vi hunder og rotter. Vi begynner å bli vant til å ta tog nå og det går stort sett greit. Vi sover, ser på film og prater med Indere. I går lærte jeg en indisk dame å lage macrame mens de fortale om folket i India. De ler når jeg forteller dem hvor mange mennesker som bor i Norge. Det negative med togtrafikken her, er at det tar tid, sinnsykt lang tid. Vi sitter på toget nå på en tur som skulle gått klokken seks i dagtidlig fra Agra og fremme i Jaipur halv tolv. Nå er klokken halv tre og vi har kjørt i ca tre timer. Jeg har tydeligvis lært meg til å sove i mindre komfortable stillinger, noe det britiske paret ved siden var misunnelig på da jeg sovnet sittende på en benk med hodet på kneet til Mats. Toalettet er et annet lite problem, men ikke større enn gamle menn som snorker. Jeg snakker ikke om litt uskyldig forkjølet-snorking. Det kjennes som om man ligger i en seng inne i ørekroken til mannen som snorker. Det kan ikke ha vært noen i samme vogn som sov. Pining. Ettersom det er litt vanskelig å planlegge her, får vi ikke i oss minimalt med næring. En pakke med kjeks så langt i dag… Bra at jeg har med meg knekkebrød og leverpostei, vi som skal ta tog gjennom hele India.
Vi er, som sagt, på vei fra Agra nå. Byen som er met kjent for Taj Mahal. Super touristy, men helt fantastisk. Verdens beste følelse når man kommer gjennom porten og ser The Taj med parken foran, som på bildet. Alt er symmetrisk, enkelt, originalt og vakkert. Det ble mange bra bilder, og Inderne ville ha bilde av oss og. Til tross for at det var tusen andre turister der. Indere er et merkelig folkeslag, syns jeg. Ikke for å ta eller gre alle under samme kam eller hva man sier, men det er mitt generelle inntrykk. Selv om det er store forskjeller på de, som at det er rike og fattige. Noen er kjempehyggelige og vil prate med oss, mens andre er bare uhøflig, late og upraktiske. Vi brukte dagen i Agra med bittelitt shopping og en hel del titting. En fin avslutning med solnedgang på baksiden av Taj Mahal og utdeling av litt penger, chips, tyggis og en penn til guttene som ville ta bilde av oss som i filmen Slumdog Millionaire. Det er vel ganske åpenbart, men det er utrolig mye tigging her. Med så mye fattigdom som det er i India er ikke det noe rart, men at man ikke kan gjøre noe med det er. Jeg vet lite om hva som blir gjort for å hjelpe de fattige i India, men det kan virkelig ikke fortsette slik som det ser ut til at det gjør. Vi gir noen rupies og litt kjeks, men det rekker rett og slett ikke til alle som spør. Mats ler når jeg kjøper ting bare for å være snill. Klisjé, jeg vet, men det er bare ubeskrivelig urettferdig.
Vi er, som sagt, på vei fra Agra nå. Byen som er met kjent for Taj Mahal. Super touristy, men helt fantastisk. Verdens beste følelse når man kommer gjennom porten og ser The Taj med parken foran, som på bildet. Alt er symmetrisk, enkelt, originalt og vakkert. Det ble mange bra bilder, og Inderne ville ha bilde av oss og. Til tross for at det var tusen andre turister der. Indere er et merkelig folkeslag, syns jeg. Ikke for å ta eller gre alle under samme kam eller hva man sier, men det er mitt generelle inntrykk. Selv om det er store forskjeller på de, som at det er rike og fattige. Noen er kjempehyggelige og vil prate med oss, mens andre er bare uhøflig, late og upraktiske. Vi brukte dagen i Agra med bittelitt shopping og en hel del titting. En fin avslutning med solnedgang på baksiden av Taj Mahal og utdeling av litt penger, chips, tyggis og en penn til guttene som ville ta bilde av oss som i filmen Slumdog Millionaire. Det er vel ganske åpenbart, men det er utrolig mye tigging her. Med så mye fattigdom som det er i India er ikke det noe rart, men at man ikke kan gjøre noe med det er. Jeg vet lite om hva som blir gjort for å hjelpe de fattige i India, men det kan virkelig ikke fortsette slik som det ser ut til at det gjør. Vi gir noen rupies og litt kjeks, men det rekker rett og slett ikke til alle som spør. Mats ler når jeg kjøper ting bare for å være snill. Klisjé, jeg vet, men det er bare ubeskrivelig urettferdig.
Bajs, lukt og Indere, eller første inntrykk om man vil.
Vi lander i Delhi tidlig på morgenen. Alt er stengt, det kryr av folk og det føles som om noen har løftet meg ut av snøen og plassert meg i varmen med kjeledressen fremdeles på. Etter ingen søvn på flyet prøver vi å finne kaffe så snart som mulig, og det gjør vi. Vi har ingen planer for dagen men det ene leder til det andre og før vi vet ordet av det sitter vi på et turistkontor og har bestilt togbilletter videre. India kommer til å oppleves by train! Vi bruker dagen på å utforske New og Old Delhi som er like kaotiske begge to. Å tilvenne seg India virker å gå bra, men jeg kommer aldri til å skjønne at det er mulig å være så mange mennesker på ett sted. India passer på ca en sjettedel av verdens befolkning, over én milliard.
Toget til Varansi (den hellige byen hvor man finner blant annet Ganges floden) skal etter planen gå rundt halv åtte på kvelden. Vi møter opp på stasjonen klokken fem og er spent på hvordan togene i India er, vi har hørt at de er ok. Mellom 14 og 20 millioner mennesker tar toget i India hver dag! Etter å ha ventet i en stund får vi vite at toget er forsinket til klokken ti, og vi sitter oss på Mc Donalds og heller i oss mer kaffe og ser på Family Guy. Klokken nærmer seg ti og det er så vidt vi klarer å holde oss våken, det begynner å nærme seg 30 timer uten søvn. Toget er fremdeles ikke kommet. Vi sitter på togstasjonen hvor det er usannsynlig mange mennesker og det lukter råttent tiss når togene kjører forbi. Vi oppdager snart at det er fordi toalettene (om man kan kalle de det) på togene tømmes midt på stasjonen så skinnene er dekket med mye ekkelt. Jeg begynner å virkelig lure på hvordan det er inne i togene. Vi sovner der vi sitter på perrongen og blir vekket rundt ett på kvelden, da er toget klar til avgang. Vi kjører tredje klasse og deler rom med fire indere, Mats og jeg har hver vår seng oppunder taket. En unge skriker, inderen under meg raper og det kommer indisk musikk fra en mobiltelefon. Men eter 35 timer uten søvn er det ingen problem å sove. Men av samme grunn får jeg også ikke verdens beste førsteinntrykk av togene i India. Vi våkner rundt ni neste morgen. –Mats, er vi framme snart? Han svarer at en mann sa det er to timer igjen. Jeg legger meg ned og sovner igjen, delvis for jeg er trøtt og delvis for å ikke tenke på at jeg har holdt meg i ti timer. På doen må man holde pusten, hvis ikke kan man smake lukten. Det fortsetter å ta en time til og en time til. Vi er framme på hotellet i Varanasi klokken halv fem, 24 timer etter at vi dro fra stasjonen i Delhi. Pjuuuh!
I dag sto vi opp klokken seks og dro til elven Ganges, hvor vi ble kjørt rundt i en robåt. Her kommer Indere hver dag for å vaske seg og klærne sine, be og meditere. Jeg puttet lillefingen ned i vannet for å kjenne på temperaturen, for senere å vite mange ekle ting om elven. Det er jo en ting at Inderne vasker seg og sikkert gjør andre ting i vannet, men kloakkavløp renner rett ut her, døde folk blir i følge guiden vår dumpet her (få av de som ikke blir kremert ved ”ghats” langs elven), jeg ser en død hund, en død fisk og elven er rett og slett veldig forurenset. Det er helt utrolig å oppleve forholdet disse religiøse inderne har til Ganges, men det er jo ekkelt. På kvelden igjen drar vi ned for å se stedene hvor folk blir kremert, ca 300 i døgnet, og får å se på seremoniene langs den spirituelle elven. Magisk stemning, vare og røyk. Pluss en hel del folk. Vi kjører med tuk tuk hjem igjen i den elleville trafikken, det mange inntrykk som skal fordøyes.
M
Toget til Varansi (den hellige byen hvor man finner blant annet Ganges floden) skal etter planen gå rundt halv åtte på kvelden. Vi møter opp på stasjonen klokken fem og er spent på hvordan togene i India er, vi har hørt at de er ok. Mellom 14 og 20 millioner mennesker tar toget i India hver dag! Etter å ha ventet i en stund får vi vite at toget er forsinket til klokken ti, og vi sitter oss på Mc Donalds og heller i oss mer kaffe og ser på Family Guy. Klokken nærmer seg ti og det er så vidt vi klarer å holde oss våken, det begynner å nærme seg 30 timer uten søvn. Toget er fremdeles ikke kommet. Vi sitter på togstasjonen hvor det er usannsynlig mange mennesker og det lukter råttent tiss når togene kjører forbi. Vi oppdager snart at det er fordi toalettene (om man kan kalle de det) på togene tømmes midt på stasjonen så skinnene er dekket med mye ekkelt. Jeg begynner å virkelig lure på hvordan det er inne i togene. Vi sovner der vi sitter på perrongen og blir vekket rundt ett på kvelden, da er toget klar til avgang. Vi kjører tredje klasse og deler rom med fire indere, Mats og jeg har hver vår seng oppunder taket. En unge skriker, inderen under meg raper og det kommer indisk musikk fra en mobiltelefon. Men eter 35 timer uten søvn er det ingen problem å sove. Men av samme grunn får jeg også ikke verdens beste førsteinntrykk av togene i India. Vi våkner rundt ni neste morgen. –Mats, er vi framme snart? Han svarer at en mann sa det er to timer igjen. Jeg legger meg ned og sovner igjen, delvis for jeg er trøtt og delvis for å ikke tenke på at jeg har holdt meg i ti timer. På doen må man holde pusten, hvis ikke kan man smake lukten. Det fortsetter å ta en time til og en time til. Vi er framme på hotellet i Varanasi klokken halv fem, 24 timer etter at vi dro fra stasjonen i Delhi. Pjuuuh!
I dag sto vi opp klokken seks og dro til elven Ganges, hvor vi ble kjørt rundt i en robåt. Her kommer Indere hver dag for å vaske seg og klærne sine, be og meditere. Jeg puttet lillefingen ned i vannet for å kjenne på temperaturen, for senere å vite mange ekle ting om elven. Det er jo en ting at Inderne vasker seg og sikkert gjør andre ting i vannet, men kloakkavløp renner rett ut her, døde folk blir i følge guiden vår dumpet her (få av de som ikke blir kremert ved ”ghats” langs elven), jeg ser en død hund, en død fisk og elven er rett og slett veldig forurenset. Det er helt utrolig å oppleve forholdet disse religiøse inderne har til Ganges, men det er jo ekkelt. På kvelden igjen drar vi ned for å se stedene hvor folk blir kremert, ca 300 i døgnet, og får å se på seremoniene langs den spirituelle elven. Magisk stemning, vare og røyk. Pluss en hel del folk. Vi kjører med tuk tuk hjem igjen i den elleville trafikken, det mange inntrykk som skal fordøyes.
M
søndag 14. februar 2010
Time to go to India
11 februar
Etter nesten tre kalde og snøfulle måneder i Norge er det på tide å dra ut igjen. Denne gangen går reisen østover til Asia med en halvfull sekk på ryggen, et kamera, en skriveblokk og min Mats. Planen er å ta seg gjennom India på tre og en halv uke, over til Sri Lanka for to uker med litt chill, sol og surf, én uke til å utforske eksotiske Malaysia og deretter togluffe gjennom Kina fra Hong Kong til Beijing. Alt i alt ni uker. Jeg er spent på å dra til India ettersom dette er et land som alltid beskrives med ordet annerledes, og at man ikke kan forvente seg å forstå landet. Men med et åpent sinn tror jeg det blir bra. Jeg ser for meg at Sri Lanka og Malaysia kan sammenlignes med Thailand, som er det eneste asiatiske landet jeg har vært i. Kina lokker meg som et eventyrlig og koselig land, men kanskje noen ler av meg nå, det vet jeg ikke; den kinesiske mur, soloppganger over gamle byer, cherryblossoms, togturer og ”jättepandor” som Mats sier. Han har vært både i India (stort sett på ski i Kashmir og en tur innom New Delhi hvor han ikke fikk verdens beste førsteinntrykk) og på Sri Lanka för, men forhåpentligvis ikke på den måten som vi skal besøke landene på nå. Til tross for at vi løp til flybussen med uknyttede sko i dag, som vi alltid gjør, tror jeg vi er et bra reisepar.
Jeg sitter å tenker og er glad over hvor mye jeg har fått ute av året totusenogni og det ser ut til å fortsette inn i det nye året. Med fire måneder på Hawaii og seks uker i Tanzania har jeg mildt sagt opplevd mye, og kontrastene er fremdeles til å ta å føle på. Når jeg nå får sett store deler av Asia i tillegg har jeg fått maksimalt ut av mine to ”friår” som man kaller det, opplevelse- og læreår du spør meg. Jeg har også tilbrakt en måned i Sverige men akkurat det byr ikke på de største kulturforskjellene og de mest eksotiske guttene, haha. Men poenget var at jeg ikke har vært så mye hjemme. Men jeg føler meg snart ferdig og er klar til å roe meg med pensumbøker til høsten. Jeg ser for meg at mamma og pappa blir litt rolig og glad av den tanken.
Vi sitter på flyet nå og omstendighetene ser i alle fall ut til å forberede meg på India med indere rundt meg, grønn curry til middag og Bollywoodfilm på skjermen. Det er ca fire timer igjen og vi kommer til å lande i syvtiden i morgen tidlig, lokal tid, rett inn i en ny og forhåpentligvisspennede dag i New Delhi. Vi kommer forresten til å ligge ca fire time foran dere hjemme, praktisk informasjon. Nå skal jeg lese litt iIndiaboken min, det er mye å lære!
Jeg skriver så snart jeg har internett pluss tanker og inntrykk som må skrives ned.
M
Abonner på:
Innlegg (Atom)