The Taj, traffic and more trains.

”Maria kolla, hur kan de va en ko på plattformen?” Bra spørsmål. Det kryr av kuer i India; midt i hovedveien, langs gaten letende etter mat fra et søppelspann og på perrongen. Kuene er hellige i India og de er overalt. I samme øyeblikk ser vi hunder og rotter. Vi begynner å bli vant til å ta tog nå og det går stort sett greit. Vi sover, ser på film og prater med Indere. I går lærte jeg en indisk dame å lage macrame mens de fortale om folket i India. De ler når jeg forteller dem hvor mange mennesker som bor i Norge. Det negative med togtrafikken her, er at det tar tid, sinnsykt lang tid. Vi sitter på toget nå på en tur som skulle gått klokken seks i dagtidlig fra Agra og fremme i Jaipur halv tolv. Nå er klokken halv tre og vi har kjørt i ca tre timer. Jeg har tydeligvis lært meg til å sove i mindre komfortable stillinger, noe det britiske paret ved siden var misunnelig på da jeg sovnet sittende på en benk med hodet på kneet til Mats. Toalettet er et annet lite problem, men ikke større enn gamle menn som snorker. Jeg snakker ikke om litt uskyldig forkjølet-snorking. Det kjennes som om man ligger i en seng inne i ørekroken til mannen som snorker. Det kan ikke ha vært noen i samme vogn som sov. Pining. Ettersom det er litt vanskelig å planlegge her, får vi ikke i oss minimalt med næring. En pakke med kjeks så langt i dag… Bra at jeg har med meg knekkebrød og leverpostei, vi som skal ta tog gjennom hele India.

Vi er, som sagt, på vei fra Agra nå. Byen som er met kjent for Taj Mahal. Super touristy, men helt fantastisk. Verdens beste følelse når man kommer gjennom porten og ser The Taj med parken foran, som på bildet. Alt er symmetrisk, enkelt, originalt og vakkert. Det ble mange bra bilder, og Inderne ville ha bilde av oss og. Til tross for at det var tusen andre turister der. Indere er et merkelig folkeslag, syns jeg. Ikke for å ta eller gre alle under samme kam eller hva man sier, men det er mitt generelle inntrykk. Selv om det er store forskjeller på de, som at det er rike og fattige. Noen er kjempehyggelige og vil prate med oss, mens andre er bare uhøflig, late og upraktiske. Vi brukte dagen i Agra med bittelitt shopping og en hel del titting. En fin avslutning med solnedgang på baksiden av Taj Mahal og utdeling av litt penger, chips, tyggis og en penn til guttene som ville ta bilde av oss som i filmen Slumdog Millionaire. Det er vel ganske åpenbart, men det er utrolig mye tigging her. Med så mye fattigdom som det er i India er ikke det noe rart, men at man ikke kan gjøre noe med det er. Jeg vet lite om hva som blir gjort for å hjelpe de fattige i India, men det kan virkelig ikke fortsette slik som det ser ut til at det gjør. Vi gir noen rupies og litt kjeks, men det rekker rett og slett ikke til alle som spør. Mats ler når jeg kjøper ting bare for å være snill. Klisjé, jeg vet, men det er bare ubeskrivelig urettferdig.