lørdag 8. mai 2010

Kina!

Kommunismen regjerer i Kina, og for å gjøre en lang historie kort; ingen blogspot. Så her kommer en oppdatering for måneden vi hadde i Kina (selv om det i dag er to uker siden vi kom hjem), som en avslutning. En dag jeg satt på toget i Kina tegnet jeg dette kartet så jeg kunne vise hvor vi dro. Vi startet i Hong Kong og endte i Beijing, hvor vi fikk en uke ekstra etter den der dumme vulkanen.



Etter omtrent seks uker ute på tur, landet vi i Hong Kong. Som jeg skrev om i forrige innlegg. Etter to dager der tok vi toget viderer og dro inn i KinaKina. Det var gøy. Guangzhou-Huaihua-Fenghuang-Dehang-ettellerannet sted jeg ikke husker navnet på og Kunming. Masse tog. I den første lille byen vi kom til i Kina var det ingen som pratet engelsk. Men utrolig nok gikk alt fint; vi kommer ut fra togstasjonen, en tilfeldig kineser kommer bort og prater kinesisk, vi svarer på engelsk, han skjønner ingenting, vi forklarer med hendene og til slutt sitter vi på en buss til plassen vi skal videre til. Han kjørte oss, kjøpte billettene og fulgte oss til bussen. I den lille byen vi hadde lest om i vår kjære Lonely Planet var det utrolig koselig. Alt hendte langs elven hvor kineserene sto i båtene sine og noen vakset klær. Vi var nabo med elven og om dagen var det skikkelig idyllisk stemning. Noe som skulle vise seg endre seg klokken syv på kvelden. Da det ble mørkt slo karaokebarene og neonlysene til. Det viste seg å være en hel del kinesiske turister der, og de lagde "norske-ungdommer-i-syden-stemning". Hver kveld. Men om dagen var det fint. Etter to dager tok vi toget videre til Dehang, en skikkelig idyllisk liten bygd oppe i fjellene. Her hadde de Kinas største vannfall på 216 meter, ganske så fint. Fremdeles ingen som pratet engelsk, men vi klarte å få oss et lite koselig rom og nudler til middag.











Etter en 24 timer lang togreise kom vi til provinsen Yunnan, sør-vest i landet. Her besøkte vi de kjente risterassen som ligger langt sør i Kina, mot grensen til Laos og Vietnam. For å komme dit hoppet vi rett på bussen etter den lange togreisen og satt der i ca seks timer. Med en røykende bussjåfør rett foran oss. Altså, kinesere er helt ekstreme når det gjelder røyking. Bare sjåføren i bussen røykte 19 sigaretter på bussturen-ja vi talte. Og det er ikke verdens beste følelse å våkne opp på toget til en hostende og røykende mann i kupeen. En som spytter litt på gulvet i tillegg. Jeg skal ikke gå mer innpå røyketemaet, men må bare nevnet at på en restaurant vi var på satt det en kineser og røykte foran verdens største "det-er-ikke-lov-å-røyke-her-skilt". Det finnes mye å si om kinesere, og det sies at det alltid to sider av historien i Kina. Noe jeg tror på. Det er et sykt stort land og det med flest folk i hel verden. Men på en eller annen måte fungerer det meste. Tog for eksempel, var alltid presise. Tilbake til Yunnan: en lang busstur oppover og oppover til vi kom til en liten koselig fjellandsby. I tre dager var der oppe for å se på rismarkene (bildet), som ikke er så lett å forklare. Vi så dem i soloppgang og vi så dem i solnedgang, fantastisk fint. Et sinnsykt koselig hotell oppe i fjellsidene med alle de andre husene, fin utsikt og verdens beste friske luft! Når det gjaldt mat kunne vi velge fra en disk hva vi ville ha, så gikk de på kjøkkenet og lagde det. Ganske godt faktisk og vi ble noen resere med spisepinner. Så lenge man holder seg unna de rare rettene, jeg kommer tilbake til de.







Fra Yunnan dro vi til Chengdu. Og i Chengdu var det pandaer. Verdens søteste pandaer. Kjempepandaer. Mmm, søte. "Panda Breeding and Research Center" er navnet stedet vi besøkte, så det var ingen zoo, de såg ut til å ha det veldig fint. Ligge på ryggen å spise bambus hele dagen er stort sett det de gjør. De er verdnes søsteste dyr, man hørte bare "Ahh, look at that, they are sooo cute" og helt sikkert den samme setningen på kinesisk og på alle mulige andre språk. Om man er en panda får man sikkert alltid viljen sin, det ser jeg for meg. Jeg har fått meg en pandalue. I Chengdu bodde vi på et ordenltig backpacker hostel som var skikkelig fint-Sim's Cozy Garden.. Masse folk fra resten av verden (vi har ikke møtt mange andre turister i Kina, bortsett fra kinesere i store turistgrupper med hatt med samme farge som flagget guiden deres gikk rundt og bar på), internett, goooood mat og bøker man kunne låne.
Nattog fra Chengdu til Xian hvor Teracotta-armeen holder til. Her var vi en dag før vi tok siste togtur på hele reisen videre til Beijing, med first class og det var nice. Stillhet, ingen røyk og et vestlig toalett. Teracotta-armeen var forresten veldig interessant og spektakulert. Vi hadde en veldig flink kinesisk guide som pratet bra engelsk. Han forklarte til oss at denne armeen ble bygget for omkring 2000 år siden for keiseren som styrte da. Den ligger omkring 1 km foran hans gravplass, under bakken. Ca 7000 krigere i leire ble funnet under bakken på syttitallet (de første av en bonde som skulle grave etter vann), og det forstettes å grave etter dem. Det er utroilg stort og når man kjenner hisotien bak blir det nesten overvelmende å oppleve. Hensikten bak denne armeen foran keiserens gravplass var at han skulle bli beskyttet videre i himmelriket. Og alle krigerne ser ulike ut. Utrolig. I Xian drakk vi også mye te i en park. Og her møtte vi en 85 år gammel mann som fortalte at han hadde vært med i "Liberation Army" og han hadde fremdeles på seg den grønne uniformen. Han hatet Japan og kjøpte peanøtter til oss. Da han var ung gikk han på internasjonal skole så han pratet bra engelsk. Det er det som nevnt svært få som gjør i Kina. En mann på toget pratet bra engelsk, men alt han sa var at jeg tegnet kartet mitt feil (jeg glemte Taiwan, men Taiwan er ikke en del av Kina) og gav oss litt innpakket kaninkjøtt fra Rabbit Business, nei takk. For å få tiden til å gå på toget, skrev Mats og jeg ned alle land i verden vi kom på. Snakk om å ha lite å gjøre på.




I Beijing hadde vi planlagt å være i fem dager, men det ble en del ekstra etterhvert. Himmelske fredsplass, den kinesiske mur, en død Mao Zedong i en glassboks og ordentlig europeisk frokost med kokt egg og grove rundstykker. Beijing var en fin by. Vi bodde i et skikkelig koselig område med masse gamle bygninger, og det var deilig vårsteming. Masse små klesbutikker med ett av hvert plagg og bra shopping. Vi var også på det kjente silkmarked hvor man pruter som en gal (en bukse fra 1200kr til 100kr f.eks) og får det man vil ha. Vi fant en favoritt-restaurant med sykt god Kinamat og en kiosk som solgte Tibetansk yoghurt, nam! Ekkel mat i Kina såg vi kun på. Sjøhester, slangekjøtt og sauetestikler kunne man spise om man ville. Gresshoppere og tusenben og. Jeg holdt meg til jordbærkebab og friterte bananer.






Den dagen vi egentlig skulle dra hjem fra vår lange reise var vi veldig klar å dra hjem. Vi tenkte jo at flyet kanskje kom til å være litt forsinket pga vulkanen og dro til flyplassen. "No sorry, the flight has been cancelled due to..." blablabla. Ingen ledig fly dagen etter, hverken to dager etter. Neste ledige fly var ti dager etter! Ettersom Finnair ikke fløy i det hele tatt fra Beijing til Helsinki på seks dager var det vel egentlig ikke noe annet å gjøre enn å vente. Se på film, spise, sove lenge og vente. Vi hadde liksom gjort oss ferdige med Beijing den dagen vi skulle dra hjem. Det hjalp litt å gå på en nordisk restaurant for å spise kjøttboller med tyttebærsyltetøy, det var jo ikke akkurat det verste som kunne skjedd. Vi møtte en and i gaten med sånn der guideskilt rundt halsen, noe som var usannsynlig morsomt. Han lagde kø på gaten. I dyrebutikken stoppet jeg alltid for å se på kattungene som låg og koste i vinduet. Og vi såg en litt sånn fjollete hund og fant ut at han hadde sko på seg. Det var mye morsomt å se på gatene der vi bodde. En kinesisk jente som var høyere enn Mats såg vi og. Vi ble venner med et penjonistpar fra Canada som var superkoslig og spanderte øl på oss (som hadde gått litt overbudsjettet da forsinkelsen inntraff), satt å drakk og snakket dagen lang. Det var ganske koselig. Den sjette dagen kom vi oss, heldigvis hjem, med stand by billetter. Først i køen kommer først hjem, og vi var på flyplassen klokken seks om morningen for å komme først. Og vi kom oss hjem til slutt og det var en deilig følelse etter nesten elleve uker på tur. En fantastisk og vellykket tur!

Maria

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar