Te, fjell og muslimsk begravelse.

Det var mange alternative titler men den passet best. Jeg sitter nå i et gigantisk hus i sentrum av hovedstaden Colombo, på Sri Lanka. Det er usannsynlig varmt men jeg liker det. Jeg burde ta på meg myggspray men jeg orker ikke reise meg fra den mest komfortable sofaen jeg har sittet i på lenge. Det har vært en lang dag og jeg har mye på hjerte. Men jeg skal begynne hvor jeg avsluttet sist. Da var jeg på beachen i Unawatuna…

…Vi tilbrakte til sammen to uker helt sør på øyen, på Unawatuna beach. Surf City, hotellet, var perfekt. Bortsett fra en do som ikke fungerte, men hallo, vi var på Unawatuna. Alt er chill. De siste dagene gikk med til det indiske brettspillet Cerram, tur i jungelen til, wait, Jungle Beach, profesjonell massasje, middag hos fruktselgeren på stranden, soling og for min del være litt lei seg pga ipoden min døde. En bølge skyldte så plutselig over solsengen min, meg og ipoden min. Vi prøvde desperat å redde den ved å legge den i fryseren og den fungerte en liten stund men så gav den opp likevel. Men etter å ha beslaglagt Mats ipod, skal jeg kjøpe meg ny i morgen når vi kommer til Kuala Lumpur-en av verdens billigste shoppinghovedsteder. Vi tar flyet om et par timer. Fruktselgeren jeg nevnte, har forresten en interessant (in a bad way) historie. Lignende mange andre som bor på Sri Lanka og andre land som ble truffet av tsunamien, men unik i forhold til våre historier. Han mistet konen, datteren, huset og baren/jobben sin av bølgen. Nå selger han frukt på stranden. Vi ble invitert hjem til han på middag, fikk møte hans nye familie og se hans hus som han fikk etter tragedien i 2004. Kjempegod mat, koselig familie men taket lakk og det syns han var litt dumt. Forståelig.

Videre tok Mats og jeg toget til Kandy (mmm), som ligger oppe i fjellene, og buss til Nuwara Eliya. Det var en veldig fin togtur fra Unawatuna (Galle) til Colmbo, før vi begynte oppoverstigningen. Store deler av turen gikk langs stranden. Jeg så forresten en dame med verdens lengste hår, det gikk til sånn ca midt på leggen! Oppe i fjellene var det utrolig fint. Litt kaldere pluss frisk luft som vi ikke hadde kjent på flere uker. Og det luktet blomster. Vi sov på verdens koseligste guest house. Et lite hus med ca fem rom og en kjempe koselig mann som lagde middag til oss. Vi var de eneste der og det var som om vi var på en hytte langt oppe på fjellet, da det blåste ordentlig utenfor. Vi besøkte teplantasjer og drakk den beste teen noensinne. Etter to dager og en middag på Pizza Hut tok vi bussen tilbake til Colombo. Planen var å overnatte i leiligheten til en venn av Mats. Etter noen komplikasjoner gikk det som det skulle. Vi kom til leiligheten, som viste seg og være et sykt stort hus som ingen hadde bodd i på noen år, rundt to på natten. Vi låste oss inn, fant fram lommelykten, og prøvde å finne oss til rette i mørket. Begge to var livredd, men dette turde vi ikke si til hverandre før dagen etterpå. Det føltes som om vi var innbruddstyver og da taxisjåføren banket på døren forventet begge noe mye verre. Vi våknet klokken syv i dag til masse lyder fra etasjen under. Det viste seg at onkelen til Mats venn døde i går og begravelsen skulle holdes i huset. ”Yeah, the body will be here in about half an hour”. Vi pakket sekken og snek oss litt ukomfortable ut… Vi gikk for å sjekke ut Colombo og dro på kino (for å se My name is Khan som er en ok film men med et fantastisk bra budskap, syns jeg). Vi har akkurat vært å spist middag med kompisen til Mats, som har vært i begravelse i hele dag, en spesiell men veldig kul fyr (som jeg ikke husker navnet på). Om noen timer tar vi flyet til Malaysia og blir der en uke før i drar oppover til det landet som har flest innbyggere i heeeeeeele verden! Kina!