I dag har vært en fin (lør)dag. Boram (den amerikanske jenten som bor der jeg bodde først), Moana (en tanzanianer hun jobber med) og jeg dro til en strand et stykke unna her vi bor. Vi tok først en dalla dalla, så en annen dalla dalla, så ferge og så en dalla dalla/bil. Sistnevnte, turen fra fergen til stranden var altså med en sånn type varebil som man i Norge kanskje har seks seter i. Det var elleve seter i denne men vi var på det meste 23 personen i bilen! Litt crowded... Strandområdet var bare sinnsykt fint, og det var så chill å bare ligge der med ipod, bok og en Kilimanjaro (If you can't climb it, drink it!). Anveig og jeg planlegger en tur ut der til uken, og da skal vi sove i de koselige teltene på stranden.
I går kom jeg tilbake fra safari-turen min. Som var kjempe spennende, fikk tatt noen veldig bra bilder! Jeg dro opp til Arusha, en by nord i Tanzania, med buss onsdagsmorgen. Da jeg satt og ventet på at bussen skulle komme, kommenterte jeg mottoet til busselskapet "In God we trust" til Athanas, som fulgte meg til bussen, og sa at jeg heller stoler på sjåføren. Det hele ledet til en lang samtale om Gud og tro og fikk tiden til å gå før jeg gikk på bussen. Reisen tok ni timer, og jeg hørt på musikk hele tiden, med ti minutters pause. Selv om navnet Scandinavian Express fikk meg til å føle meg litt tryggere (som sikkert og var trikset deres), så var det det eneste. De forskjellige busselskapene på denne strekningen såg ut til å kappkjøre, og jeg ble mer og mer bekymret ved hver tvilsomme forbikjøring. Men det gikk fint. Det gjør som regel det. Dagen etterpå, klokken fem om morningen be jeg hentet av safari-guidene mine og vi kjørte til Ngorongoro, krateret som låg tre timer unna. Jeg var heldigvis for trøtt til å bekymre meg så veldig om kjøringen deres. Ngorongoro er altså et krater som oppstod for jeg-vet-ikke-hvor-lenge-siden-for-guidene-mine-klarte-ikke-bli-enige-men-veldig-lenge-siden. Og nede i dette krateret lever det masse ville Afrika-dyr! Og de var så fine! Sebra, løver, flodhester, Pumba-dyr (løvenes konge), bøfler, flamingo, apekatter, afrikansk villkatt, hyener og mye mer. Jeg fikk til og med se en gjeng med løver jakte på, og drepe tre bøfler. Noe som folk kanskje må kjøre rundt i flere dager på safari for å se. Men ingen elefanter. Sjiraffer var det heller ikke, for de kommer seg ikke ned i krateret. Haha, ser det for meg om de skulle gått ned der: tenker sånn som jeg går ned en bratt bakke med snø og prøver å ikke falle, sidelengs og en og en fot, og litt rart ansiktsuttrykk. Men! Selv om jeg ikke så noen sjiraffer så har jeg faktisk bilde av en. På veien til krateret satt jeg og kjedet meg og bare tok tilfeldige bilder ut vinduet. Men bare av skog, skog, skog, skog, et lite hus, skog, skog, skog. Og så plutselig når jeg såg gjennom bildene så hadde det jammen med lurt seg en sjiraff inn i bilde! Men jeg såg aldri noen sjiraff. Check it out!
Vi punkterte to ganger og jeg var livredd når vi skulle kjøre opp igjen den bratte "veien" til toppen av krateret. Bare for å fullføre Maria-har-egentlig-vært-redd-i-tre-dager så må jeg fortelle at jeg tok fly tilbake til Dar es Salaam dagen etterpå. Det var ingeting å være redd for men det var jeg. Men egentlig bare fordi flyet var lite, hadde små og veldig synlige motorer og fordi det er Afrika. Men nå eg jeg trygg. Fjoh! Pappa blir glad når jeg kommer hjem!
Og nå skal jeg legge meg i den trygge motell-sengen min. God natt!
Maria
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar