Goodbye Africa!

11 November.

Nå er jeg langt over skyene igjen, på vei fra Amsterdam til Bergen! Flyturen fra Dar til Amsterdam tok nesten ni timer men virket mye kortere for jeg sov nesten hele veien. Føles både som om jeg har vært i Tanzania kjempelenge og som om jeg kom dit for en uke siden. I Amsterdam kjente vi med en gang kulden og ble litt forberedt til Norge, julestemning var det og. Og endelig Starbucks som vi hadde ventet lenge på.

Det var trist å si ha det til alle i går. Vet ikke hvor mye ungene egentlig skjønte om at vi skulle dra, men de fikk masse klemmer og susser og skjønte nok at det var noe på gang. Åhh, så søte! -Bye, byyye! Med kjempesøte stemmer. Og Oswaldi med søte små slengkyss. Kommer til å savne de, og det at jeg har kunnet kose med verdens søteste unger (Anveig og jeg er helt sikker på at de er det) hver dag! De skulle fått så mye mer oppmerksomhet enn de får, men samtidig så er disse ungene veldig heldig for de faktisk blir tatt vare på, de får gå på gode skoler og medisin om de er syk. Men for eksempel å ha noe som er helt eget, det får de ikke.

Jeg har lært utrolig mye på disse ukene, både om verden og meg selv uten å høres alt for klisjé aktig ut! Jeg er positivt overrasket over hvordan jeg har klart å tilpasse meg. Afrika er bare så forskjellig fra alt annet jeg har opplevd og alle andre steder jeg har vært. Menneskene, tradisjonene, landskapet, kulturen og blandingen av fortid og nåtid, gammelt og nytt. Selv om sistnevnte er noe jeg egentlig har litt problemer med, den blandingen det er av det tradisjonsrike og forbrukersamfunn, jeg føler det er et eneste kaos. Noen ganger tenker jeg at det skulle gått an å bare slette verden og begynne på nytt. Med alt likt fordelt. Jeg føler meg ferdig, men skal uansett tilbake en dag. Konklusjonen de siste gangene jeg har vært ute å reist er at jeg er sinnsykt heldig som har Norge som hjemlandet mitt. Selv om jeg akkurat nå ikke har lyst å bo der når jeg blir stor! Men det er en trygghet som vi skal være veldig glad for at vi har.

Det kjennes både bra og rart å komme hjem!

Maria




Ååå, se på denne søte gutten min! Oswaldi.

Golygoly!

8 Oktober

Ååå, forrige dagen ble jeg så lei meg! Gregory, den lille søte klumpen min ble hentet av mammaen sin. Det er jo bra, at han får komme tilbake til familien sin (moren hadde vært syk), men den dagen han ble hentet var ikke jeg på barnehjemmet så jeg fikk ikke sagt ha det til Golygoly. Verdens søteste lille unge, som jeg gikk og susset på hele tiden. Men han får det forhåpentligvis bedre nå.

Helsikkens maur som går på dataen min. I dag er det søndag, farsdag og to dager igjen i Tanzania. På en måte føler jeg at heg har vært her i et halvt år, men samtidig føles det som om jeg kom i går. Ukene har gått så fort og jeg har opplevd så mye! Har blitt vant til å kunne kose med verdens søteste unger dagen lang, så det blir litt rart med å komme hjem. Ingen babyer! I dag sto vi opp tidlig, som vanlig her i Tanzania, og dro på barnehjemmet. Vi var der i noen timer før Anveig, Athanas og jeg dro på en slags søndags-kjøretur. Vi spiste noen sinnsykt gode burgere, handlet litt og dro for å se på "farmen" til Athanas. Et stykke land, eller faktisk to, langt ute i ødemarken hvor han en dag har tenkt å bosette seg. Det skulle vel ta en liten time å kjøre ut der men vi brukte to. Og kjøring rundt omkring der, og to timer tilbake. Så etter en del timer i bil ble meg og Anveig veldig rar og overtrøtt. Synging, mobbing av engelsken til vår afrikanske venn, drømmer om skiver med brunost og teorier om hvordan man kan få sjokoladebaby med en hvit mann (lat som ingenting eller skyld på en mørk oldemor når ungen popper ut). Og vi fikk forresten en bot, for Athanas kjørte for fort, til tross for at det ikke var noe fartsgrense. Han klagde til politidamen om at han han ikke kunne betale så mye som han egentlig skulle for han hadde litt "hard times". Da kom hun med verdens beste kommentar, eller påstand, om at hør her bror, det er kun kvinner som går igjennom "hard times". High five for politidamen!! Han slapp forresten unna med å bare gi penger så de kunne kjøpe seg litt vann.

I går var vi å besøkte Anveig sin afrikanske mamma, mama Losie, eller Maria som hun egentlig heter (fint navn). De kaller damene her for mama og så navnet på den eldste ungen. Sånn jeg forstod det så heter den eldste ungen til Maria egentlig Rosie men av en eller annen grunn så uttaler de ofte R som L her. Dermed Mama Losie! En kjempekoselig dame, kanskje rundt seksti som er veldig flink med ungene, ja hun jobber på barnehjemmet forresten... De siste dagene har det vært rundt 30 grader om kvelden men har aldri sjekket hva det er om dagen, det er iallefall veldig veldig varmt og klamt! I morgen skal vi på barnehjemmet, så tenkte jeg å dra en tur på kanga-shopping (sånt afrikansk tørkle vet dere, som de bruker til alt), og så skal vi ut å spise i morgen kveld. Det er altså to dager til på barnehjemmet, blir trist å forlate de små søte.

Time for some sleep!

Maria

En uke igjen!

4 November

Og det kjennes egentlig bra. Jeg føler meg meg snart ferdig med Afrika for denne gang. Jeg tenker at første gang i Afrika er jeg glad jeg ikke skal være her så alt for lenge. Men bare fordi alt er så sinnsykt annerledes enn hjemme, jeg savner og fordi jeg bare var forberedt til disse seks ukene. Nå sitter jeg på internett-cafeen igjen, og det er en stund siden. Det har enten vært lite tid, ingen strøm eller jeg har bare vært for lat til å gå bort hit!

Denne uken har vi stort sett vært på barnehjemmet. Men også på et tremarked og på besøk hos en bekjent av Anveig. Det var hos en jente som før jobbet på barnehjemmet, og hun var veldig livlig. Vi satt i en liten stue med lys kun fra en liten sterk lampe på bordet, som blendet meg hele tiden. Bak satt en jente som jeg kun hørte men ikke såg og bablet i vei mest på swahili og litt engelsk. Jeg fikk med meg litt av det hun snakket om, men strevde vel egentlig mest med å holde meg våken etter en lang dag på barnehjemmet. Men det var gøy å se hvordan andre bor her nede og Agnes som hun heter, var kjempesøt. I går tok vi faktisk med noen av ungene på stranden! Det var fjorten unger og de fleste av de har aldri vært andre steder enn på barnehjemmet og rett utenfor i gaten. Så for de fleste var det første gang de satt i en bil og for alle første gang de var på en strand. De koste seg kjempe masse og elsket stranden. Selv om et par av de var livredd for å kjøre bil og skrek som bare det! Oswaldi var livredd for havet, men vi satt og lekte i sanden i stedet. Vi var der kun i noen timer og de fleste sovnet på veien hjem. Jeg ble så sinnsykt solbrent, selv om jeg smurte meg to ganger med faktor 40! Konklusjonen er at solkremen som jeg har kjøpt her er gammel eller ødelagt, for det skal ikke være mulig! Så vi måtte nok utsette turen Anveig og jeg skulle ha til stranden i dag.

Nå er jeg ekstremt sulten, har nesten bare spist kjeks og snop de siste dagene så skal se om jeg finner meg litt ordentlig mat! Og jeg merket at nå svikter hukommelsen for jeg er så sulten så jeg skriver mer en annen dag! Skal prøve å få lagt ut flere bilder!

See you soon!

Maria

Soon November, but I can't really tell.

31 Oktober

I dag har vært en fin (lør)dag. Boram (den amerikanske jenten som bor der jeg bodde først), Moana (en tanzanianer hun jobber med) og jeg dro til en strand et stykke unna her vi bor. Vi tok først en dalla dalla, så en annen dalla dalla, så ferge og så en dalla dalla/bil. Sistnevnte, turen fra fergen til stranden var altså med en sånn type varebil som man i Norge kanskje har seks seter i. Det var elleve seter i denne men vi var på det meste 23 personen i bilen! Litt crowded... Strandområdet var bare sinnsykt fint, og det var så chill å bare ligge der med ipod, bok og en Kilimanjaro (If you can't climb it, drink it!). Anveig og jeg planlegger en tur ut der til uken, og da skal vi sove i de koselige teltene på stranden.

I går kom jeg tilbake fra safari-turen min. Som var kjempe spennende, fikk tatt noen veldig bra bilder! Jeg dro opp til Arusha, en by nord i Tanzania, med buss onsdagsmorgen. Da jeg satt og ventet på at bussen skulle komme, kommenterte jeg mottoet til busselskapet "In God we trust" til Athanas, som fulgte meg til bussen, og sa at jeg heller stoler på sjåføren. Det hele ledet til en lang samtale om Gud og tro og fikk tiden til å gå før jeg gikk på bussen. Reisen tok ni timer, og jeg hørt på musikk hele tiden, med ti minutters pause. Selv om navnet Scandinavian Express fikk meg til å føle meg litt tryggere (som sikkert og var trikset deres), så var det det eneste. De forskjellige busselskapene på denne strekningen såg ut til å kappkjøre, og jeg ble mer og mer bekymret ved hver tvilsomme forbikjøring. Men det gikk fint. Det gjør som regel det. Dagen etterpå, klokken fem om morningen be jeg hentet av safari-guidene mine og vi kjørte til Ngorongoro, krateret som låg tre timer unna. Jeg var heldigvis for trøtt til å bekymre meg så veldig om kjøringen deres. Ngorongoro er altså et krater som oppstod for jeg-vet-ikke-hvor-lenge-siden-for-guidene-mine-klarte-ikke-bli-enige-men-veldig-lenge-siden. Og nede i dette krateret lever det masse ville Afrika-dyr! Og de var så fine! Sebra, løver, flodhester, Pumba-dyr (løvenes konge), bøfler, flamingo, apekatter, afrikansk villkatt, hyener og mye mer. Jeg fikk til og med se en gjeng med løver jakte på, og drepe tre bøfler. Noe som folk kanskje må kjøre rundt i flere dager på safari for å se. Men ingen elefanter. Sjiraffer var det heller ikke, for de kommer seg ikke ned i krateret. Haha, ser det for meg om de skulle gått ned der: tenker sånn som jeg går ned en bratt bakke med snø og prøver å ikke falle, sidelengs og en og en fot, og litt rart ansiktsuttrykk. Men! Selv om jeg ikke så noen sjiraffer så har jeg faktisk bilde av en. På veien til krateret satt jeg og kjedet meg og bare tok tilfeldige bilder ut vinduet. Men bare av skog, skog, skog, skog, et lite hus, skog, skog, skog. Og så plutselig når jeg såg gjennom bildene så hadde det jammen med lurt seg en sjiraff inn i bilde! Men jeg såg aldri noen sjiraff. Check it out!






Vi punkterte to ganger og jeg var livredd når vi skulle kjøre opp igjen den bratte "veien" til toppen av krateret. Bare for å fullføre Maria-har-egentlig-vært-redd-i-tre-dager så må jeg fortelle at jeg tok fly tilbake til Dar es Salaam dagen etterpå. Det var ingeting å være redd for men det var jeg. Men egentlig bare fordi flyet var lite, hadde små og veldig synlige motorer og fordi det er Afrika. Men nå eg jeg trygg. Fjoh! Pappa blir glad når jeg kommer hjem!

Og nå skal jeg legge meg i den trygge motell-sengen min. God natt!

Maria

Lalala Afrika

27 Oktober

I helgen var vi på afrikansk dansekonkurranse, minnet meg litt om "skal vi danse?" med dommere og publikum og sånn rundt scenen. Det var veldig imponernde å se danserne, det er helt sykt hvordan de kan riste rumpen og følge rytmen. Men konkurransen varte i over tre timer... Viften falt ikke ned men jeg skiftet rom dagen etterpå og der var det vifte som fungerte. Men på nye rommet våknet jeg klokken fire om natten av bønn på moskeen, som tydeligvis lå rett utenfor vinduet mitt. Det føltes som om de sto rett ved sengen min. Så jeg skiftet rom igjen, og her får jeg sove i fred. Jeg har respekt for religioner, men de har tydeligvis ikke respekt for søvn, skjønner ikke hva de skal be etter klokken fire om natten. Også så høyt! Søndagen var vi noen timer på barnehjemmet og så dro vi på kino om kvelden. For noen timer kunne jeg vært hvor som helst i verden, selv om alt minnet om USA, da vi var på kino på det store kjøpesenteret som det nok er amerikanere som står bak. Men da jeg kom ut igjen kom jeg på at jeg var i Afrika, da den trykkende varmen slo oss og skiltet som sa at dette er Øst-Afrikas største skjerm kom til synet.

I dag har meg og Athanas vært inne i sentrum å kjøpt bussbilett og flybilett til turen min i morgen. Tar buss opp til et sted som heter Arusha og fly tilbake hit på fredag. I dag tok jeg for første gang dalla dalla, bussene de har her. De er veldig små og fulle av folk. Men det er gøy å oppleve det lokale. Etterpå dro jeg til barnehjemmet og koste med ungene! De hadde en slags oppvisning med musikk og dans der i dag som avskjed for en som har jobbet der.

I morgen skal jeg som sagt bruke mesteparten av dagen på en buss, masse tid til musikk og tanker! Snakkes når jeg kommer tilbake!

Maria

Halveis

23 Oktober

Har akkurat sjekket inn på et koselig motell rett unna der jeg bodde. Et lite og enkelt rom med Afrika-style baderom, men helt perfekt! Ligger i dobbelsengen som dekker nesten hele rommet, spiser kjeks, leser Barack Obama's "Å leve en drøm" og hører på gangstershit musikk på det lille TV. Betaler ca 70kr natten, og i motsetning til hotellet jeg sov på forrige dagen til 150kr, er dette rommet kjempe koselig og det er god stemning. Det er det som teller.

Det er fredagskveld. Anveig, Athanas og jeg har akkurat vært å spist på Chef's Pride inne i sentrum. Det var sinnsykt godt med en ordentlig biff, begynner å bli en stund siden. Jeg har nå vært i Tanzania i tre uker og har nesten tre uker igjen. I går hadde jeg en skikkelig lei-av-alt-dag, kanskje det var en salgs midt-reise-krise. Det var varmt, store myggstikk, irriterende musikk og enda varmere da strømmen gikk. Igjen! Men nå er alt bra! Og jeg liker Afrika! (Det rimte).
Neste uke er det planlagt safari-tur og en tur til en veldig fin strand. Safariparken jeg skal til ligger ti timer lengre nord, med buss. Ngorongoro heter den og ligger i et krater. Det blir dyrt men håper det er verdt det. I morgen blir det Mor Teresa (barnehjemmet) om dagen og Afrika-dans om kvelden. Nå skal jeg snart sove. Det eneste som bekymrer meg er viften over meg som ser ut som den skal falle ned. Og jeg lurer på om den slutter å snurre før den kanskje lander på meg. Oki, nå skal jeg sove.

God natt!

Maria